En lokal geriljaleder i Gamle Oslo – Et portrett av arkitekt og byplanlegger Jørn Skaare

Skaares far var kunstneren Jørgen Skaare (1912-1978) som både var maler, tegner, grafiker og glasskunstner. Skaare junior var fra barnsben av en observatør i ulike kunstneriske miljøer. Ti år gammel flyttet han med familien sørøst for Paris, til byen Chartres, der faren arbeidet som assistent hos datidens ledende glasskunstner, Gabriel Loire, for å lære seg den eksperimentelle glassmaleriteknikken la dalle. Her gjorde ingeniørkunstens strebebuer og lyssymbolske glassutsmykninger i gotiske byggverk som Cathédrale Notre-Dame de Chartres et uutslettelig inntrykk på den unge gutten.

Etter videregående skole og militærtjeneste fikk Skaare praksisjobb på et arkitektkontor i Oslo. Dette var dagjobbing, mens kveldene bestod av tegnekurs. Målrettet arbeid gav uttelling, og etter opptaksprøver kom Skaare inn på arkitektlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, som i dag har navnet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det Skaare selv omtaler som svennestykket som arkitekt, var først etter avsluttet diplomoppgave, i jobb hos arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen. Men til tross for at Skaare der ble vist tillit og gitt rikelig med ansvar, ønsket eksil-bergenseren nye utfordringer.

I 1985 var Skaare med på å starte arkitektfirmaet ARKITEKTSKAP med Asle Strøm og Birger Heyerdahl, som raskt fikk flere krevende oppgaver knyttet til byutvikling, regulering og boligprosjektering. Blant disse var et oppdrag fra USBL, som den gang hadde forvaltningsansvar for bydel Gamle Oslo, i å skulle utarbeide en byfornyelsesplan for området. Ikke lenge etter ble det nyetablerte arkitektkontoret hyret av Statens vegvesen for å redusere den tunge gjennomgangstrafikken rundt middelalderbeltet, parallelt med at Skaare ble involvert i et samarbeid med Erik Schia hos Riksantikvaren, i det pågående arbeidet med middelalderparken og stedets prosjekterte vannspeil. Sistnevnte ble ytret som et viktig premiss i forsøk på å reorganisere og oppgradere lokal samferdselsstruktur.

Bydel Gamle Oslo opplevde på denne tiden på starten av 1990-tallet, en negativ spiral knyttet til trafikk, en økende rus- og voldsproblematikk, fraflytting, og nedleggelse av Gamlebyen skole. Skaares engasjement for området var allerede et faktum, og i 1991 sendte han av gårde en skisse til forbedringsplan til Miljødepartementet, i forsøk på å samle lokale krefter, bydel og kommune til en snuoperasjon. Skaares initiativ fikk gehør, og i 1992 ble Miljøbyen Gamle Oslo etablert, først som et forprosjekt, og deretter med formell oppstart i 1993.

I den lokalpolitiske manøveren ble kulturelle insentiv viktige som del av den omfattende bydelsforbedringsplanen. Klosterenga skulpturpark som det innledningsvis het, ble et av nøkkelprosjektene i Miljøbyen Gamle Oslo, der Skaare fikk i oppdrag å være prosjektleder for første byggetrinn, i nært samarbeid med Bård Breivik. Ideen om å hente frem Hovinbekken og la vann renne gjennom parken i en kunstnerisk utforming gjennom et system av vanntrapper, dammer, renner og kar vakte både lokal og politisk begeistring. En prøveoppstilling ble gjennomført på rekordtid, deriblant med vannskulpturen Spiralen, og sommeren 2001 ble Klosterenga park med anleggene Muren, Bassenget og Den flerkulturelle plassen offisielt åpnet av daværende byrådsleder Erling Lae. I årene som fulgte begynte forfall og vandalisme av parken å gjøre seg gjeldende. Mangel på drift- og vedlikeholdsplaner gjorde at Skaare igjen ble involvert i ny økonomisk og politisk tautrekking. I 2010 ble andre byggetrinn av Klosterenga igangsatt, og da blant annet med Breiviks 80 meter lange renne av granitt, Slipset, som en ny del av parken. Først i 2016 ble siste og avgjørende reguleringsplan for Klosterenga park vedtatt. Denne gangen ble prosjektet sikret fremgang gjennom økonomisk støtte fra Kunstordningen i et avgjørende tverretatlig samarbeid mellom Kulturetaten, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten. Skaare ble igjen koblet på, nå som prosjektkoordinator. På dette tidspunktet hadde Breivik fått påvist uhelbredelig kreft, og arbeidsgruppen rakk aldri å treffes for å gjenoppta prosessen med Klosterenga før Breivik døde 67 år gammel i januar 2016.

Etter Breiviks bortgang har Skaare sammen med Kristian Blystad arbeidet med Breiviks opprinnelige kunst- og vannvisjoner på Klosterenga. Breivik ønsket også at de to nære vennene gjennom et langt kunstnerliv skulle holde i andre urealiserte prosjekter han aldri rakk å ferdigstille før sin død, deriblant søylene på Torgallmenningen i Bergen samt flere andre kunstprosjekter.

Nå, nær ferdigstillelse, gjenspeiler Klosterenga park markante avtrykk etter tre jevnaldrende bergensere som alle har vært ildsjeler i ulike deler av prosjektet: Bård Breivik, Kristian Blystad og Jørn Skaare. Sistnevnte har tegnet alle av Breiviks illustrasjoner for hånd og gjennom reguleringsplaner gitt liv til Breiviks åndsverk. Motstrøms har Skaare i sin arkitektkarriere primært arbeidet med byplanlegging med bydel Gamle Oslo som et hjertebarn, eller kanskje rettere sagt, løvetannbarn, der et vanskeligstilt område med Skaares drahjelp og innsatsvilje, har fått næring og blomstret, til tross for utfordrende vekstvilkår.