Kjærlighetskarusellen, en kunstinstallasjon av Per Barclay vises i Stensparken

– Verket knytter seg til den rollen urinalet – eller Kjærlighetskarusellen som det heter på folkemunne – har hatt i skeiv historie. Her møttes homofile menn for å finne tilfeldige sexpartnere eller en kjæreste, både i tiden før homofili ble avkriminalisert og i tiden etter, mens det fortsatt var sosialt uakseptabelt. Funksjonen som cruising-møteplass og den runde formen ga det navnet Kjærlighetskarusellen. Den har også hatt andre kallenavn, som Lykkehjulet eller Paraplyen, forteller Ole Slyngstadli, prosjektleder i Oslo kommunes kunstsamling og kurator for prosjektet.

– Urinalet har også blitt et slags arkitektonisk stil-ikon og i 2009 ble det erklært som kulturminne og verneverdig. Det ble tegnet av Harald Aars (1875 - 1945 i Oslo) og oppført i 1937. Aars hadde blant annet bakgrunn fra Royal College of Art og var byarkitekt i perioden 1920 - 1940.

I prosessen har Oslo Kommunes kunstsamling kjøpt det stedsspesifikke, temporære verket inn i samlingen. Det vil dermed være mulig for kunstsamlingen å sette opp verket ved senere anledninger også.

– Prosessen og installasjonen fotograferes av Fin Serck-Hanssen og det vil bli publisert en katalog i 2023. Serck-Hansen er en betydelig fotograf i kraft av eget kunstnerisk virke, og har samarbeidet med Barclay over mange år.

Når: tirsdag 22. november 2022 kl. 16:00

Hvor: Stensparken, i Sporveisgata nedenfor Fagerborg kirke.

Det blir taler ved kurator Ole Slyngstadli og byråd Omar Samy Gamal. 

Det blir kunstnerisk fremføring av Nils Bech.

Kulturetaten har i samarbeid med Bymiljøetaten sørget for at urinalet i Stensparken får restaurert fasade og tak, hvorav sistnevnte er finansiert av BYM. Byantikvaren gav sin fulle støtte til tiltaket under forutsetning av at det gjøres temporært og at overflatene blir pusset opp etter antikvariske retningslinjer.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Kjærlighetskarusellen er en offentlig urinal i Oslo, bygget i 1937. Det ligger i Stensparken på Fagerborg i St. Hanshaugen bydel. Urinalet, bygget i funksjonalistisk stil, ble brukt som møteplass for homofile menn i en tid da homoseksualitet var sosialt uakseptabelt og dessuten ulovlig i Norge. Ryktet som et sted for homofil cruising, kombinert med dets runde form, ga den sitt kallenavn. Andre kallenavn inkluderte «Lykkehjulet» og «Paraplyen». I 2009 ble det erklært kulturminne.

Urinalet ble tegnet av byarkitekt Harald Aars (1875–1945), og sto ferdig i 1937. Det var tre hovedhensyn bak bygningens design: den skulle gi ly for regnet, den åpne formen skulle sikre ventilasjon og forhindre dårlig lukt, og brukerne skulle skjermes fra offentligheten. I tillegg til dette skulle den også passe estetisk inn i miljøet i den omkringliggende parken. Bygningens runde form er typisk for funksjonalismens formspråk.

Per Barclay (f. 1955) er en anerkjent norsk billedkunstner som bor og jobber i Torino, Italia, og Oslo. Han hadde inntil 2018 hovedbase i Paris. 

Barclay har utdannelse fra kunstakademiene i Bologna, Firenze og Roma. 

Barclay arbeider i en rekke ulike materialer, og er særlig kjent for å bruke spillolje i sine installasjoner. Han knyttes gjerne til den italienske kunstretningen arte povera, som er kjent for å bruke materialer som stein, stål, aluminium, glass og vann.

Fin Serck-Hanssen (f. 1958) er fotograf og billedkunstner utdannet ved Derby Lonsdale College of Art i England. 

Serck-Hanssen har en lang og allsidig kunstnerisk karriere med ulike fotoprosjekter der kropp og portrettet ofte er motiv. Han har spilt en særlig rolle i dokumentasjon av det skeive miljøet i Oslo, sist med utstillingen og bokprosjektet Skeive Ikoner.

Serck-Hanssen har et langt og tett samarbeid med Per Barclay, hvor han har fotografert flere av Barclays mest kjente og spektakulære installasjoner.