Kollektiv handlekraft i by- og stedsutvikling – Portrett av Klosterengas Venner

Hver måned frem mot offisiell åpning av Klosterenga park 10. juni 2023 presenterer vi gjennom formidlingssatsingen In Situ Klosterenga viktige aktører i den storstilte tverretatlige bydelsparken. 

Her belyses lokale krefter i by- og stedsutvikling, og i dette tilfellet betydningen nabolagsforeningen Klosterengas Venner har hatt i tilknytning til Bård Breiviks kunst- og skulpturpark.

Kategori
Portrett
Publisert
Sist oppdatert: 
Gruppebilder av Klosterengas Venner. Foto
Medlemmer av Klosterengas Venner, bak fra venstre: Bjarne Mogstad, Tone Thorsen, Gerd Bånerud, Hanne Ulland-Strandli, Tone Sagen og Vebjørn Torsetnes. Foto: Kaia Means

Tekst: Lill K. Stensrud

Oslo kommunes kunstsamling arbeider målrettet med kunst i by- og stedsutvikling i mangefasetterte prosjekter over hele hovedstaden. Vi ønsker at kunst og kunstnere skal være med på å utvikle byen til gode steder å bo og ferdes i. Like viktig er samspillet med og inkludering av lokale beboerstemmer i byutviklingsprosesser. I nabolag der samfunnets verdier møter hverdagens fellesskap oppstår de meningsfulle rammene for livet i det daglige. Her har innbyggerne førstehåndskunnskap om hva som skaper gode vekstvilkår for nabolagskvalitet med det kollektive som utgangspunkt.

Små og store lokalsamfunn

Den britiske kulturteoretikeren og urbanisten Charles Landry som blant annet er kjent for begrepet om den kreative byen, hevder at det å bygge en levende by må skje gjennom samhandling på tvers av miljøer og fag der ulike perspektiv er en forutsetning. Også plan- og bygningsloven understreker hvor viktig kollektiv handlekraft er i planprosesser, ikke minst i relasjon til det å legge til rette for allmennhetens deltakelse.

Hovedmålet i by- og stedsplanlegging er å utvikle små- og store lokalsamfunn som ivaretar viktige fellesverdier og gode levevilkår for alle grupper. I dette forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke offentlige utrednings- og beslutningsprosesser.

En møteplass for nabolaget

Som en interesseorganisasjon for Klosterenga park har den frivillige nabolagsforeningen Klosterengas Venner i nærmere to tiår arbeidet med det mål å ferdigstille og ivareta den lokale parken i bydel Gamle Oslo.

Klosterenga park, som med en geografisk utstrekning fra Galgeberg-området og Jordal ned til Grønlandsleiret, har en viktig funksjon både som en grønn lunge, en møteplass for nabolaget, og en kunst- og skulpturpark i en bydel med nærmere 70 000 innbyggere.

To av styremedlemmene i Klosterengas Venner, Vebjørn Torsetnes og Gerd Bånerud, forteller at det har vært en langsiktig plan å få parken ferdigstilt. Venneforeningen, som ble etablert i 2003, startet som et borettslagsengasjement få år etter at Breiviks park var igangsatt. I 2013 ble Klosterengas Venner registrert som organisasjon med betalende kontingent for medlemmer. Den første tiden var 15-20 borettslag medlemmer. I dag teller Klosterengas Venner 60 borettslag med til sammen 2 500 medlemmer.

«Dere må gjøre ferdig kampen ...»

Første byggetrinn av Klosterenga park stod ferdig i år 2000. I årene som fulgte drev Klosterengas Venner tungt politisk arbeid blant annet ovenfor Bydelsutvalget, i tillegg til møtevirksomhet i Rådhuset med Oslo kommunes øverste myndighet, Oslo bystyre. På denne tiden jobbet Klosterengas Venner med å stoppe planlagt bygging av barnehage på parkens område, en innsats som fikk politisk gehør hvor utbygging ble flyttet til et bedre egnet sted i bydelen. Tilsvarende anstrengelser måtte til da siste reguleringsplan for Klosterenga park ble utarbeidet i 2016, og lang tids lovnader om økonomisk satsning fra politisk hold uteble. Klosterengas Venner så seg nødt til å stille med kraftigere ammunisjon for å bli hørt, og kontaktet alle opposisjonspartier for innspill. Dette fikk både medieoppmerksomhet og vekket parallelt politisk interesse, ikke minst gjennom venneforeningens retorisk sterke annonsekampanjer. «Opptøyene» hadde også denne gangen positiv innvirkning, og ikke lenge etter ble Klosterenga park sikret økonomisk fremdrift i det tverretatlige samarbeidet som eksisterer i dag.

Parallelt med lokalpolitisk arbeid har Klosterengas Venner hele veien hatt et godt samarbeidsklima med eksterne aktører, både kommunale etater, landskapsarkitektfirmaet Dronninga Landskap, og ikke minst, kunstnerteamet bak Klosterenga park med kunstnerne Bård Breivik og Kristian Blystad, samt arkitekt og byplanlegger Jørn Skaare.

Da Breivik fikk påvist uhelbredelig kreft i 2015 sa han til Torsetnes i Klosterengas Venner: «Dere må gjøre ferdig kampen – sørg for at dette blir realisert». Kort tid etter hadde Torsetnes sammen med Klosterengas Venner møte i bystyret hvor Arbeiderpartipolitiker Victoria Marie Evensen holdt et godt og rørende innlegg om betydningen av beboerinvolvering og engasjement i lokale planprosesser i relasjon til Klosterenga park.

Torsetnes overbragte informasjon om ovennevnte bystyremøte til Breivik, og begeistringen rundt Evensens tale. I det som skulle bli en av de siste SMS-utvekslingene før Breivik døde, svarte kunstneren følgende til Torsetnes: «Fenomenalt at de endelig forstår at Oslo er en by der de også må investere på denne siden av elven. Takk for SMS, det gav et nytt lys over dagen og fremtiden.»

Park med beplantning, bekkløp og gangveier. Rendring / Illustrasjon

Hva er verdien av gode nabolag?

I dag, nær ferdigstillelse av parken, ser de to engasjerte styremedlemmene Torsetnes og Bånerud, tilbake på betydningen av alt lokalt engasjement og uendelige timer med frivillig innsats. Gjennom folkemøter samt kulturelle arrangementer som kunst- og bekkevandringer, opplysnings- og formidlingssamarbeid med lokale barnehager, skoler med mer, har foreningens innsats generert både kunnskap og støtte, også utenfor bydelen. 

– Klosterenga park er byutvikling, ikke gentrifisering, påpeker Torsetnes. 

– Vi er en organisasjon som skal ivareta kunsten i parken, men samtidig sikre område og dets beboere en grønn lunge i et 100-årsperspektiv der vi skal beskytte et viktig parkareal som har verdi for mange, avslutter Torsetnes.

Hva er verdien av gode nabolag - for den enkelte, for folkehelsen, og for samfunnet sett i lys av bærekraftig utvikling? Politikere og byråkrati kan ikke alene skape gode betingelser for nabolagskvalitet og friområder. Demokratisk deltakelse i lokalsamfunn er med på å sikre bedre løsninger som ivaretar innbyggernes behov. I dette har slagkraftig arbeid i kulissene med initiativ og insentiv fra interesseorganisasjoner som Klosterengas Venner uvurderlig betydning i lokal by- og stedsutvikling.

Festina Lente kan således kanskje være et passende uttrykk i sammenheng med det utrettelige arbeidet Klosterengas Venner har utført i nærmere 20 år. Denne fortroppen i bydel Gamle Oslo har i en tidvis langsom, men progressiv og fremtidsrettet prosess, nå et festum å se frem mot: 10. og 11. juni 2022 braker det løs med offisiell åpning og folkefest for Klosterenga park, der Klosterengas Venner arrangerer parkfestival med debatter, kunstvandringer, konserter, danseshow, foodtrucks, aktiviteter for barn, utekino med mer - til glede for fellesskapet.