Rådhusets festgalleri

Oslo rådhus ble oppført mellom 1931-1950 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset er bygget i armert betong og forblendet med rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker.

Oslo rådhus huser bystyret, byrådet og andre kommunale organer. En rekke arrangementer og seremonier gjennomføres årlig i Rådhusets ulike rom. Det være seg vielser og konfirmasjoner, Eid-feiring og samefolkets dag, Oslo-dagen, utdelinger av priser som Oslo by kulturpris, St. Hallvard-medaljen samt Nobels fredspris.

I annen etasje ligger Festgalleriet mellom Bankettsalen og Munch-rommet hvor mange par gifter seg. Festgalleriet benyttes først og fremst til formelle mottagelser og som forværelse til bankettsalen.

Kunsten i Festgalleriet

Festgalleriet har som Rådhuset for øvrig et tydelig kunstprogram. På Festgalleriets kortvegger har Axel Revold (1887-1962) veggmaleriene Norge fra syd til nord (1939-1950) og Skipsbygging og industri (1939-1950).

På hovedveggen henger det tre billedvever etter billedkunstner Kåre Jonsborgs kartonger, utført av Norsk billedvev AS ved Else Halling, med assistanse fra Randi Nordbråthen, Synnøve Thorne, Berit Sigmundsøn og Tove Østbye, samt fargespesialist Sunniva Lønning.

Verkene Fra Kjølhalingsplassen (1952), Batalje på Lilletorget (1950), og Sagbruket (1951) ble gitt i gave fra henholdsvis Storebrand, Stiftelsen Oslo Byes Vel, og Christiania Søforsikringsselskap. Batalje fra Lilletorget ble montert til åpningen av Rådhuset i 1950 og de to andre i henholdsvis 1951 og 1952.

Billedvevene farge og naturfiber har etter mange års lyspåvirkning forvitret. For å bevare verkene skal de tas ned og omplasseres, og Festgalleriet skal få nye verk. 

Ordføreren har i den forbindelse tatt initiativ til at oppdraget om et nytt kunstverk skal gis til en samisk kunstner. Oslo kommunes kunstsamling har ansvaret for oppdraget, som er under utvikling.

Før Festgalleriet kan få nye kunstverk vil Oslo kommunes kunstsamling bruke tid på å bli kjent med det samiske kunst- og kulturfeltet. Dette innebærer en periode der vi knytter kontakt med samiske kultur- og kunstinstitusjoner, og der vi gjør oss kjent med de samiske kunstnerne.

Samiske kunstnere kommer fra Norge, Sverige, Finland og Russland da Sápmis grenser omfatter alle disse landene. Vi vil forsøke å få et overblikk på tvers av de nasjonale landegrensene, men vil av praktiske hensyn forholde oss mest til samiske kunstnere i Norge. Det ærverdige bygget er ikke bare Oslos Rådhus, men også nasjonens storstue, og med dette kunstprosjektet får vi muligheten til å gi samisk kunst et hjem også i Oslo.

Prosjektet startet opp i 2024 og har forventet ferdigstillelse i 2028. Oslo kommunes kunstsamling jobber parallelt med omplassering av de eksisterende billedvevene.