Tøyenbadet

Asplan Viak er arkitektene bak det nye folkebadet og bygget preges av glass, stål og tre. Et av de sentrale arkitektoniske elementene i det opprinnelige Tøyenbadet videreføres - et horisontalt betongbelte som taket flyter på. Det nye Tøyenbadet fremstår elegant og luftig, og samspiller harmonisk med det omliggende grøntarealet og Tøyenparken. Tilbud og aktiviteter oppfordrer like mye til utendørs som innendørs bruk.

Her bygges det med fremtidsrettede energiløsninger, og vil bli et av de mest moderne og energieffektive badeanleggene i Norge. Det stilles krav til miljøvennlig materialbruk, fjernvarme som primær energiforsyning videreføres, byggets tak får vegetasjon og renset regnvann vil bli benyttet som bassengvann.

Badet vil bestå av et innendørsbad med fire basseng, et stort utendørs badeanlegg, vannsklie inne og ute, kafeteria og en flerbrukshall.

Miljøhensynet er tatt med inn i kunstplanen til det nye Tøyenbadet. Kunsten skal være bærekraftig både i materialvalg og konsept, være robust, tåle fuktig klima, «hard» bruk, og den skal plasseres på steder hvor flest mulig vil ha glede av den. I den overordnede ideen for kunstprosjektet beskrives dette nærmere:

"Vann er alfa og omega, vannet angår oss alle - fattig og rik. Det er en nødvendighet og det er en trussel. De menneskeskapte klimaendringene skaper ekstreme værtilstander som tørke og flom. Vannet forsures, livet i havet trues, drikkevannet privatiseres og gjøres til en vare. I Norge er vi privilegerte med fri tilgang på mye og rent vann. Byen kan fylle opp store basseng, vi kan hoppe i fjorden, og vi har godt vann i springen. Denne tilgangen til vann og sjø tar vi som en selvfølge, men vil den være det i fremtiden?"

"I det nye folkebadet på Tøyen skal kunsten være en integrert del av opplevelsen, den skal spenne en bue over de besøkende. Kunsten skal frembringe perspektiver som setter oss i forbindelse med hverandre, med historien, samtid og fremtid, som minner oss på det fellesskapet vi inngår i, og hva vi står i fare for å miste om vi ikke endrer kurs. Vann binder oss mennesker sammen til alle tider."

Med bakgrunn i overordnet idé og kriterier for kunstprosjektet inviterte kunstutvalget i oktober 2021 syv kunstnere til å presentere sine kunstnerskap.

Av disse fikk Sverre Gullesen, Ida Madsen Følling og Aphra Shemza direkteoppdrag om å lage kunst.

Sverre Gullesen (f. 1980 i Mo i Rana) arbeider med en skulpturgruppe til uteområdet samt et langstrakt skulpturelt arbeid til området ved byggets inngangsparti.

Gullesen jobber med skulptur og relieff i betong, og har utviklet sin helt spesielle teknikk hvor han kombinerer støpning av betong i tekstiler og støpning av betong iblandet ulike steinsorter og bronse.

Betong er et sentralt materiale i Tøyenbadets arkitektur sammen med glass, stål og tre. I kunsthistorien assosieres ofte bruk av betong med kunst som var integrert i arkitektur på 50-, 60-og 70-tallet.

Gullesen bruker flere av teknikkene som oppsto på denne tiden, som konglo og naturbetong, men også tekstilforskaling av betong til skulpturer. Tekstilforskaling er en byggeteknikk som innebærer at man syr tekstiler som man heller betongen i. Kunstneren har lang erfaring med å jobbe i materialet betong og forholder seg også gjennom sitt uttrykk, til en modernistisk arkitekturhistorie med referanser til norske og nordiske arkitekter.

Om sitt eget arbeid sier Gullesen følgende:

- Jeg ser på skulpturene mine som en dialog mellom skulptur, politikk og sosial praksis, der materialer kan bære både historiske og kulturelle referanser, samtidig som de skaper nye og umiddelbare opplevelser. Ved å jobbe med modernismens formspråk og eksperimentere med tekstilforskaling, ønsker jeg å skape en forbindelse mellom arkitektur og kropp, og gi betongen en ny, dynamisk rolle i rommet.

Ida Madsen Føllings (f. 1983 på Averøy) monumentale veggarbeid Vektløs på 60 kvadratmeter skal monteres inne på byggets heissjakt og vil være synlig utenfra gjennom vindusflatene. Nedre del av dette verket avsluttes på bygges fasade utendørs.

Følling jobber med skulpturelle tegninger i stort format. Kunstnerens motiver kan beskrives som mikrobakteriell ursuppe, «som fremmede livsformer fra fjerntliggende galakser».

Følling har et eksistensialistisk orienteringspunkt i arbeidet, og forsøker å lage bilder som har et spenn mellom fjern fortid og fjern fremtid. Den bakover skuende evighetsfølelsen i bilder av, for eksempel, primitiv kunst og antikk mosaikk, eller den enda mer hjernelammende følelsen av universets evighet.

Følling er også fascinert av modernistenes grandiose ideer om at formene og abstraksjonene deres hadde kraft nok til å transcendere den materielle verden. Motivene hennes har noe umiddelbart tilgjengelig og lekent over seg, samtidig som de utstråler alvor og et evighetsperspektiv.

Om verket Vektløs til Tøyenbadet sier kunstneren selv:

- Vektløs befinner seg i et assosiasjonsrom mellom badebasseng og univers, mellom badeleker og fremmede livsformer fra fjerntliggende galakser. Det peker mot en overordnet menneskelig opplevelse av badet som en urtilstand, flytende rundt i grunnelementet vann, som mikroorganismer i en ursuppe, eller merkelige livsformer på havets dyp.

Aphra Shemzas (f. 1988 i London) kunstverk Ocean Rise (2024) er en installasjon med lyd, basert på gjenbruk av plast fra byggeplassen og skal plasseres i uterommet. Skulpturen ble avduket 13. juni 2024 utenfor Tøyenbadet.

Shemza er en multidisiplinær kunstner basert i London som utforsker teknologiens historie og påvirkning på verden. Shemza arbeider med abstraksjon, interaktivitet, lys og lyd og kombinerer tradisjonelle skulpturteknikker med den nyeste teknologien, i sine verk. Hennes arbeid er tverrfaglig og viser til modernismen med fornyet optimisme.

Shemza jobber i serier hvor hver serie har sin egen tematiske utforskning og sin egen unike estetisk kvalitet. Fra migrasjon til klimaendringer utforsker hun store temaer og tar til orde for en bærekraftig praksis.